En hard lekse.

Idag når jeg hentet Celine på skolen hoppet hun mot meg og viste stollt fram en ny Diddl skrivebok. Selvfölgelig lurte jeg på hvor hun hadde fått denne fra og min mors-intuisjon sa meg med det samme at det var noe muffins...

Ved middagsbordet spurte jeg henne ut litt og det viste seg at en venninde; M, hadde "funnet" den og gitt den til Celine. Og Celine var kjempe fornöyd. Men ei annen jente i klassen;C, hadde grått og sagt at det var hennes bok men da hadde Celine parert med at den var hennes for hun hadde fått den av M. Hele dagen hadde Celine sneket seg rundt for hver gang C hadde sett henne hadde hun grått for å få tilbake den nye boka til Celine....

En behövde ikke väre Einstein for å skjönne tegninga her...

Meg:"Celine, tror du muligens boka tilhörte C som hadde mistet den på gulvet hvor M fant den og ga den til deg?"

Celine:"Ja...."(Skamfullt)

Meg:"Det var kanskje ikke så rart at hun gråt og var lei seg?"

Celine:"Nei..."

Meg:"Hva skal vi gjöre med det?"

Celine: "Si unskyld og kjöpe en ny bok til henne."

Meg: "Hvilke penger skal du bruke på det da?"

Celine: "Pengene jeg fikk av tannfeen i dag morges."

Som sagt så gjort, ungene inn i bilen og kjöre opp til den stakars C for å si unnskyld. Nå hadde det seg sån at hun ikke var hjemme så unnskyldningen ble overbrakt pr tlf rett för leggetid og tannfe-pengene har jeg fått for å kjöpe ny bok til C i morgen formiddag.

Det er godt å se at Celine vet å rydde opp i feila hun gjör. Med skammen brennende i öreflippene og klump i halsen ble det gitt en ekte unnskyldning. Etterpå var hjertet lettere og jeg håper og tror hun har lärt en lekse, og beholdt en klassevenninde.

Alle gjör dumme ting men det bare de modigste av oss som tör å innrömme det og rette opp i det etterpå- bruker jeg og si til Celine, og det har gått inn.

Hipp Hurra for Stefan!

I dag fyller vår kjäre Stefan hele 38 år og vi gratulerer på det varmeste! Noen ville kanskje kallt dette en anseelig alder men selv er jeg av den oppfattning at menn er som vin- de blir bedre og bedre med åra! Nå vet jeg ikke om mannen i seg blir bedre eller om det kun er min tolleranse for selve rasen mann som stiger med åra.

Glad er vi uansett for at vi har en så fin mann og pappa:)Sander og pappa fra gårsdagens besök i Strömstad.

I går var vi nemlig invitert til våre kjäre venner fra de glade dager på Hattmakaren, Janne og Carina med kids. Jeg savner ofte det livet vi hadde som Strömstad bor og når vi kjörer forbi Bojar dalen blir jeg varm i hjertet og litt tåröyd. For en vidunderlig tid vi hadde der...

Og gårsdagens treff fikk meg ikke til å lengte mindre. Celine og Isac var på nett med det samme og vi voksne nöt easy samvär med glade småttiser.

Vi startet med semle-fika

Linus og Sander får bringe vennskaps tradisjonen videre og det ser ut til å gå ypperlig.

Det ble en tur i akebakken der Linus på 22mnd prövde å dra sander på 30mnd opp bakken.

Celine lärte gutta et triks eller to på snowracer og var som vanlig den frykteslöse dronninga av bakken.

Men, ingen skader er ensbetydende med en bra dag.

Så var det hockey match i stua, det er nemlig lov i dette hockey hjemmet.

För Carina disket opp med deilig middag.


Både voksne og barn koste seg såpass at det som skulle väre en fika ved halv tre endte med at vi var hjemme kl 22.

Så verdifulle slike kvelder er!

Linus og Sander med store smil kl 21.



I dag var vi tidlig på`n. Sander skrek i natt og måtte etter 5 netter i egen seng få tilbringe noen timer i vår igjen i natt. Og etter en våken-natt sov vi godt på morgenen...dvs fram til Celine rev opp dören og vekket oss alle kl halv åtte. Trötte og sure stod vi opp og serverte smörgås tårta til bursdagsbarnet.

Så har vi hatt kaffe gjester i det lange og brede, Elisabeth og Janne kom ved 11 og dro ikke för 15. Derimellom har både mamma, Sindre og Atti värt innom med gaver og gratulasjoner. Slövt og hyggelig.

Eline og Celine har lekt seg gjennom ettermiddagen inne (Celine hadde en 2km skitur med mormor i formiddag) mens jeg og Sander har värt ute i snöen.

Ungene var trötte etter gårsdagen så jeg har hatt litt tid til å varve ned etter en full helg i kveld.

Nå kom akkurat Stefan hjem så nå skal jeg gi han litt bursdags oppmerkosmhet.

God kveld!

Fridag etter sovenatt.

I dag våknet jeg av vekkerklokken! det er et lite mirakel i seg selv. Celine ble vekket og påkledd og når klokken var kvart på åtte uten at det hadde hörtes en lyd fra Sander ble det vekking på han også. Jeg lurer på om det er förste gang han opplever fenomenet vekking. En bemerkelsesdag. Ungene var glade og uthvilte og Celine ble kjört på skolen til 1 time etter å ha hatt noen sofa-dager med hjernerystelsen sin. Hun har lopper i blodet og lider av å ta det med ro, i går orket hun bortimot 5 timer med Ds spilling så i dag ble det skole. Sander sprang lykkelig inn på barnehagen bärende på Agnes og ski- Idag var det vinter OL på Brekkeröd bhg! Og når ski-gutten var vinket til satte mor seg i bilen og kjörte hjem til et tomt, stille hus. der avnö hun frokost foran tvèn, en lang stund på datamaskinen, litt rydding og mye lesing i sofaen. 4 Vidunderlige timer for meg selv mitt på dagen. Det må väre år siden sist!

Kl ett ble Celine plukket opp og frk.frykteslös hadde på tross av intense formaninger för skolestart lekt seg igjennom storefri i samme is-bakke som hun fikk hjernerystelse på mandag. At hun ikke lärer... Sander satt og spiste grill pölser og drakk saft når vi hentet han. Han hadde hatt en flott ski-dag og Celine og jeg fikk overväre medalje overleveringen.

Celine hoppet opp i sofaen igjen, litt sliten i hodet men ikke så sliten at Dsèn fikk ligge...

Sander var aller mest stollt av sin nye ski-medalje.

Og uthvilte mamma hadde masse kjärlighet å öse over sine små.

I ettermiddag har vi värt på Nordby for å handle inn litt mat og kvelden har värt fordrevet på ballett trening.
Men innimellom fikk Celine tid til å pröve noen av klärne hun fikk i bursdagsgaver:



1 jeansdress fra Name-it

2 Cardigan og bukse fra Zara

3 fleece jakke fra Bergans

4 Gore-tex snowjogs (?) fra Adidas

Og hun blir ikke omtalt som lille Miz Diva uten grunn, Det var jo slik hun ville vise fram klärne sine!
Lin-skjorte og jeans fra Zara.

Nå er det natten her i huset. Ungene sover sin skjönnhetssövn i sine senger og jeg håper det er en status som vil holde natten igjennom.
I morgen er en ny jobb dag der barna skal leveres tidlig og morgenen antageligvis lukter smått av stress.
God natt!

I dag var det mandag ja...

I dag morges var jeg alene med ungene og måtte ha dem begge påkledd, bespist og med pakka sekker på bhg og skole i tid til at jeg kunne åpne kontoret kl 08. Og alt gikk smidig! Sander til og med sprang glad inn på barnehagen uten noen farvel-traume, og det er förste gang. Når de var levert satt jeg i bilen og tenkte for meg selv " Förste mandagen i Januar fikk jeg migrene, lurer på hva som skjer i dag..."

Når Sander hadde värt på barnehagen i 35 min ringte dem, barnehagen måtte stenge for dagen grunnet ödelagte varmeanlegg og kun 8 grader i oppholdsrommene til barna. Jeg var alene på kontoret, det var mandag morgen ( Ensbetydende med masse å gjöre!) og jeg fikk ikke tak i legen på tlf, så jeg måtte stenge for å dra og hente Sander. Vel tilbake med motvillig gutt og med stresset pulserende i pannen forsökte vi å skaffe hjelp mens pasientene ble hjulpet. Klokken elleve kunne jeg ta med meg Sander å gå for dagen.

Så rakk vi akkurat innenfor dören för de ringte fra skolen til Celine. Hun hadde hatt et stygt fall i akebakken og måtte hentes. ved dette tidspunktet bare lo jeg. Er det mulig med så mye fuss på en og samme dag? Jeg hastet til skolen og der lå Celine blek på en sofa med tårene trillende og knugende på en spypose og over henne stod en bekymret lärer ifört et heldekkende ku-kostyme med jur og hele pakka. Da brast det litt og det tok meg noen minutter å samle meg faktisk.

Nå viste det seg at fallet til Celine virkelig var stygt, hun hadde slått hodet i isen og värt borte en lang stund, hun husket ikke noe og hadde en 4 cm höy kul i hodet som de bedyret at hadde värt mye större för de hadde iset det ned. Hun brakk seg når jeg forsökte flytte på henne og klarte ikke gå selv. Så da ble det full undersökelse. Det ble konstantert hjernerystelse og etter en stunds observasjon fikk vi dra hjem mot löfte om å returnere ved forvärring.

Hva synes dere om mandagen min?

Og den stakars, tapre celine med sitt vonde hode...

Vel vel, denne mandagen er ikke bare trist, det er også 7 års dagen til Celines gode venninde Thea Marie:

Gratulere med dagen, lille venn!

Celine fra gårsdagens selskap for Thea.

I dag ble det også fest for i går kveld kom Mormor hjem fra ferie og hun var etterlengtet. Og hun kom bärende med mengder med gaver.

Ungene rev opp fotballsko og skjorter, tonn med Zara klär, godte kofferter og Celine fikk seg en helt ny DS. Huset ble dekket av papir og gaver og lykken var til å ta og föle på. Vi voksne ble heller ikke glemt, som takk for oppussingshjelpen vanket det et nytt videokamera ( et slikt uten bånd som er mye lettere å redigere) fra tor-shiba, som min mor kaller det, Toshiba for alle oss andre;) Det var böker, body lotion, parfymer og mascara. Vi er heldige!

Tusen takk mamma!

Mormor og en medtatt Celine ser på den nye DSèn.


Nå ligger Celine og sover og hun er mye bedre en tidligere i dag. Jeg går vel inn og ser til henne noen ganger i natt men jeg antar at faren er over nå etter så mange timer. Men det blir en stille-liggende dag på henne i morgen og. Og for frk.Lopper i Blod er det en utfordring!

Ellers vil jeg takke Monja så mye for tips om enkle redigerings programmer. Jeg har nå lekt meg masse og det var akkurat noe slikt jeg var ute etter.

Takk takk!

Her sees en serie med Celine portretter som jeg har lekt litt med. Der litt er nökkelordet, jeg er ikke spesielt data-kyndig.

Andre og siste fest.

I dag var det tid for ny fest, familie og familie-venner stod på plakaten. Siden huset ikke hadde fått mye omtanke den siste uka var det mye som skulle gjöres på kort tid. Jeg fölte meg som den reneste multi-task dronninga når jeg bakte kaker, ryddet, vasket og pyntet barn samtidig. Og jeg kan forsikre om at det ikke fantes spor av grönsåpe i kaka eller hårpynt i vaskevannet. Fokus og stö kurs!

I formiddag var det bli-kjent-ake-dag på barnehagen til Sander og vi hadde tenkt oss dit alle mann. Jeg hadde en kake i ovnen ( Det er sant! Jeg forsökte ikke snike meg unna.)og måtte sende mann og barn i forveien. Når de hadde värt borte i 30 minutter gikk kaka ut av ovnen omtrent samtidig med at Celine kom gråtende hjem. Hun hadde ikke lystret ordre og far var nådelös; rett hjem. 10 minutter senere kom Nazi-pappa selv også hjem med nok et gråtende barn. På 40 minutter hadde de rukket og gå ned til barnehagen, sende Celine hjem etter uenigheter, ha uenigheter med Sander også og gå hjem. Godt å se at noen har enda mindre tålmodighet enn meg...

Celine 7 år.

Ganske söt og glad:)

Dagens voksen for; smörgås tårta. Jeg er utrolig fascinert av å lage "marsipan"roser av kjött. Er noe grotesk og deilig over det...

Den syngende mor i kjolen som var altfor stor for bare 3 mnd siden... Ikke göy!

Celine og Thelma, förstnevnte klar for lys-blåsing.

Hipp hipp hurra!

Onkel, Celines farmor Lisbeth og et lite Sander hode.

Tess, mimmi, Lena og Beste.

Söte som... Kake!

Atti, Ole og Stefan...

Legg til en liten Olivia også og dette var ettermiddagens festdeltagere.

Det var en hyggelig sammenkomst i kalorienes tegn, smörgås tårta, blötkake og sjokolade kake. Ikke noen ide å gå på vekta i närmeste framtid.

celine fikk masse fine gaver idag igjen, vi takker så mye!



Etter endt selskap dro Stefan og Onkel til mommo og Roberts hus for å rydde i siste rest av Sindres saker för huseierene kommer hjem i morgen. De fikk tatt alt og det gledet meg og det kommer til å gjöre min mor overlykkelig. Antar at min bror også innså at det lönner seg å rydde for innimellom alt rotet i rommet han flyttet ut av for over et år siden fant han en konvolut med 3000 kr i. Det er en gledelig forglemmelse. men for et surrehue du er , elskede bror;)

Jeg beklager men selv om du er kanskje verdens snilleste mann ( alle kategorier), lojal, gavemild, ambisös, arbeidsom og morsom så er du en forferdelig rotekopp.

Og mens mannfolka ryddet slappet vi av etter dagens festligheter i ny-ryddet hus. Tv-titting og pölse-kveldsmat i stua. To trötte men fornöyde barn.





Nå skal jeg se på förste episode av Sopranos. Gleder meg villt og hemningslöst da dette er min favoritt serie. Vi startet å se dem når Sander var 3 dager gammel og så da i strekk de förste ukene av livet hans. Snakk om å få mafioso-settet inn med morsmelka. Men da mine förste dager som mamma er forbundet med angst og migrene kan jeg si jeg ikke husker mye av förste eller andre sesong så dette blir göy. Aldri så galt at ikke det er godt for noe!

Lykken er å bli 7 år.

Min store, lille 7 åring har hatt en fin dag. Först kake på sengen hos pappa, så feiring på skolen og siden hjemme för dagen ble avsluttet med barne-bursdag på Rollin n bowling. Celine var i bursdag her for 2 år siden og har siden mast om å få ha det hun og. I år ble önsket infridd og både mor og far åpnet pungen og lot Celine stå for gjeste listen. 17 barn endte det med og jenta var gullende fornöyd.

Det var full fart fra förste sekund...

og det tok ikke mange minuttene för skjorta hang på utsiden, håret på halv tolv og strömpebuksa var mer svart enn hvit, men hva gjör vel det når smilet er stort og lykken står i taket?

Etter hoppeslottet ble det danse-battle. Sander er lill-Irving og fölger the foot-action.

De små gribbene hev i seg litt pizza för de fortsatte med...

...bowling. Kula var tung og veien fram til kjeglene lang men kamp viljen var stor og jammen fallt ikke en og annen kjegle og.

Litt kake og hente energi på...

og stolt smil når alle vennen sang Hurra for deg.

Baskett konkurrasne der de fikk litt ekstra hjelp for å nå kurven... eller var det for å spare taklampene fra ukoordinerte 6 og 7 åringer?

Söte lille gangster trio. Disse sörger nok for at 1a ikke har et helt rolig miljö.

Eline, Kari og Celine som har fulgt hverandre siden barnehagen.

De poserer. Om noen lurte...

og litt mer. dette lukter et ungt Spice girls;)

Skyting var heller ikke dumt..

...men den som likte det best var nok kanskje pappa. ( På skjermen var det noen form for spill, det kom bare ikke med på bildet.)

Så kveldens höydepunkt; radio bilene.

Celine har Kari som co-driver og smilene er like store.

Dette har värt en kjempe suksess! jeg syntes egentlig det var litt trist å ha bursdagen borte og var redd det skulle bli upersonlig. Bursdag skal väre skakk-kjörte sjokoladekaker og hjemmebakte boller, bro bro brille og ta din ring og la den vandre, men når det ikke faller hedersgjesten i smak må jeg si at dette var et flott alternativ! leklederen hadde fullstendig koll på ungene og de ble aktivisert hele tiden. Alle hadde noe som de var bra på og latteren hang löst. Det var nok vår mest vellykkete bursdag.

Celine fikk masse fine gaver, som vi desverre aldri rakk og pakke opp på stedet så det ble kveldskosen her hjemme. Tusen takk for alle flotte gaver, og så kreative alle har värt. det var boxer-shorts, hårpynt, böker, spill, klär og leker. Jenta sover nå sin skjönneste sövn og er så glad og takknemlig!

Det så ikke helt sån ut halvveis i bursdagen forövrig for da tror jeg inntrykkene ble for mange og Celine gikk ut av sitt gode skinn. Plutselig satt hun der og gråt og gnällte for hun ville åpne pakkene sine nå, jeg forklarte gang på gang at det var masse program og vi fikk ta det etterpå og når hun da fortsatte og sutre brast det litt for meg og jeg klarte å si " Celine, nå oppförer du deg som en bortskjemt dritt-unge. Det står 16 barn og en voksen og venter på deg for å ha det göy og du sitter her og sutrer." Og hva skjedde så? Jo hun ropte ut "Min egen mamma sier at jeg er en dritt unge! Buhuuu!" Så var detbare å ta årene fatt og padle det hele i land... "mamma sa ikke at du var en drittunge, elskling. Jeg sa at du oppförte deg som en når du sutret så fält i ditt eget selskap... Kan vi ikke bare gå og ha det hyggelig osv osv osv..." Noen ganger kunne jeg fint hatt litt mer tålmodighet.

Men jeg har unnskyldt meg i kveld og hun har unnskyldt seg for at hun oppförte seg dårlig og ordenen er tilbake i rekkene.

Kvelden ble brukt til å sette i gang med å bake til i morgen ( da blir det nytt selskap)for så å finne ut at vispen min er ödelagt, ned til Lena for å låne hennes, väre så heldig å få med hjemmelagde vårruller hjem, spise dem og bake to smörgås tårtor. Dette er en så praktisk ting å servere i selskaper for det kan gjöres klart på forhånd, trenger ingen varming og de fleste liker det. Untatt meg men det er like greit for når kakene var ferdig skulle jeg for morroskyld telle hvor mange kalorier de inneholdt, jeg ga meg når jeg runda 10 000.. Ikke veldig sundt altså.

Jeg må bare få med at jeg i dag har skrevet kontrakt på jobben og jeg er så fornöyd for jeg fikk både lönnen og betingelsene jeg ville. Deilig!

Nå skal ta min utslitte kropp og gå til sengs. der skal jeg tenke tilbake på de 7 årene som er gått siden Celine ble födt og kose meg med minner og iaktagelser av Storegull. Hun er en sammensatt person som er fysisk sterk, og frykteslös når det kommer til fysiske utfordringer. Samtidig er hun veldig sår som person og blir uendelig trist av tilrettesettelse og fölelsen av å ikke väre bra nok. Hun er helt uinterresert av babyer, dukker o.l og eier ikke "morsinstinkt" men hun kunne gitt livet sitt for selv en liten hamster. Hun liker full fart og klassisk ballett. Hun er både egosentrisk og full ab kjärlighet. Hun elsker alle mennesker og er veldig fysisk. Hun kunne koset dagen lang. Hun er ukonsentrert, litt sutrete og veldig blid og utadvendt og veldig lik meg som barn.

Men mest av alt er hun min fine, store Celine som jeg er så stolt av og glad i!

Gratulere med dagen, gullet mitt!

Blogging in the name of...Lalalalala

En hel uke siden sist. Og vi har ikke ligget på latsiden. Mangelen på innlegg har denne gangen skyldtes noe rart (som sikkert er forårsaket av min ukyndige trykking på denne datamaskinen) i blogg-programmet mitt. det skyldes også litt at min elskede men svärt umulige sönn igjen boikotter natte-sövn og våkner så fort jeg forsöker meg på et lite trykk på tastaturet. Her kommer en liten oppdatering:

På fredag feiret vi min kjäre kusine, Linn-Kristin`s, 10 års dag.
Vi spiste pizza og kaker, ungene lekte og allt var bare fryd og gammen. Mest av alt koste vi med å kunne proppe våre kropper fulle av unyttigheter framfor pappa og Lena som var på noen form for Detox og kun drakk vann. Er det ikke forunderlig at maten smaker så mye bedre bare fordi man får noe ikke andre får? Rester av barndommens egoisme..


Når Agnes er funnet slippes hun ikke. Sander tviholder i sin ludne lille elskling.

Og vi fikk til og med gleden av å se Jonas. En av följdene av å bli "stor-gutt" er at man sjeldent har tid til familie-samlinger og nå er det lenge siden vi har sett han uten en scene.

Hipp Hurra for store, fine Linn-Kristin.

På söndag gledet jeg familien min med blåbärs pannekaker til frokost slik at vi skulle ha masse energi til akedagen vår...

Det skulle vise seg å trenges.. Akebakken på Venås er bratt som fy og mange akere har gjort bakken isete og kulete. Sånt er skummelt når man har en kamikaze unge. Celine er frykteslös og elsker fart. En dårlig kombinasjon skulle det vise seg..

Etter et par runder kjörte hun over en kul, gjorde et kjempe hopp og landa på armen.

Brukket, trodde jeg, og det ble og slippe av Stefan og Sander hjemme og reise på sykehuset. Og legevakta i Halden sendte oss på skade pol. i Fredrikstad og der kunne det heldigvis konstanteres at det ikke var brudd. Celine har en ekstremt höy smerte terskel og det gjör at det er vanskelig å vite hvor galt det egentlig er.

Det er bare et år siden hun brakk den sist og på tross av at armen da var blå, hoven og brukket på 3 steder sa hun ikke stort mer en et lite au nå og da. Men det kjentes ut som noe jeg gjerne velger bort.

Ettermiddagen brukte vi til å hvile ut og komme oss etter morgenens Östfold-race.

Og som en avsluttning på en fin uke spiste jeg og ungene en lang, candle-light kveldsmat med masse godt på bordet. Når mandagen närmer seg med Celines overföring til far får jeg pre-abstinenser og föler for å ni-kose oss. Og det vet ungene å benytte seg av. Og jeg vet at jeg blir brukt men synes likevel at det er viktig å avslutte en lang uke med kos og hygge.

Mandag leverte vi ungene til skole og barnehage og dro til mamma og Roberts hus. De er på Teneriffe nå og vi ville overraske dem med å gjöre om Sindres gamle rom til et barnebarns rom. Stefan og jeg har det alltid veldig hyggelig når vi holder på med den slags så det var en ren win-win situasjon.

Av respekt for min vesle bror tok jeg inge "för" bilder. Men jeg kan si så mye som at jeg aldri har sett et jävligere rom. det er et år siden han flyttet ut og rotet var overdövende, det var skittent og i dårlig stand etter noen års hard bruk og veggenes gule og mörke blå farge hadde begynt å skalle av. Men når mamma og Robert kommer hjem på söndag mötes de av dette:

Innbydende soveplass til mormors elsklinger.

Gammel sofa blir som ny med nytt trekk

og et lite hjemme-mekka tegnebord til de små.

Her får de det godt når de er på besök.

Ellers hadde jeg syklubb på mandag og gruet meg til å få huset fullt av yndige små bebiser og gravide mager i redsel for å bli smittet. Både bebiser og mager var söte men lysten meldte seg, til min store glede, ikke. Nå har ting akkurat lösnet, sån praktisk, her og det er ikke helt tiden for å impulsivt kaste seg på det toget. Og det er jeg nok typen til å gjöre...

Tirsdagen meldte om 26 januar og i min familie er det en litt mörk dag. Det var döds-dagen til min kjäre store-söster Beate. selv om det nå begynner å bli noen år siden husker jeg dagen som om det var igår. Hvert minutt er brent fast i meg og hver gang jeg ser på klokken, merker lyset endre seg eller kjenner vinden rive så settes jeg veldig tilbake... Men en dag er ikke så lang og jeg hadde adspredelse i form av oppussing på dagen og årets förste ballett time på kvelden så onsdagen kom raskt og med den lysere tanker. Og en veldig stiv kropp. Jeg kan ikke forklare hvor bra trening den balletten er...

og på onsdag var det maletid. sander malte med liv, lyst og hele kroppen og er fortssatt ikke helt malinhsfri. Men kunstner sjelen stod i brann.

Og jeg ville nödig väre dårligere så jeg tenkte jeg skulle male et bilde som kunne henge på en av de tomme veggene i barnebarns rommet. Tanken var kanskje god men det er ikke så ofte jeg holder i en malerpensel eller tenker disposisjon av flate så resultatet ble det så som så med.

Pytte små figurer på stor flate.. ikke veldig lekkert..

Nå er det kun 2 timer til Celines 7 års dag. tenk at hun har blitt så stor... Er det virkelig 7 år siden jeg lå der og tittet ned på min store mage og tellte ned til vi skulle mötes? Om 8 timer er jeg mamma, om 6.5 time er jeg noens mamma... Jeg hadde selvbestemt keisersnitt og visste akkurat når hun skulle komme. Og jeg kan fortelle at det ikke ble mye sövn den natta. 22 år gammel og usikker på hva framtiden ville bringe. Lite hadde jeg og engste meg for. Det var jo verdens flotteste, söteste, morsomste og godeste Celine som kom til meg