Julejuks og sutt-slutt.

Sander gjör ikke noe halvveis så når han blir sjuk så gjör han det på riktig. Her sankker vi feber godt over 40 grader, surklete pust og unge som skjelver og ikke orker å stå på bena. Torsdagen tok Stefan hjemme fra jobb med han. Liten sjukling. Det brant å ta på han men ull-skinnet måtte han ha under og dun dyna over. Stakars liten.

Og ikke fikk han hvile heller for julegavene måtte leveres. Stefan var borte på torsdags ettermiddagen så jeg tok med meg lille-hot og dro til mimmi og atti for å levere gaver. Der sovnet han i fanget mitt med en gang vi kom innenfor dören og sov til jeg tok på han klärne når vi skulle gå.

Så dro vi til mormor for å levere gaver og hun hadde hengt opp juleströmpe til lillegutt:

Så vidt han står på bena men han gir det et forsök.

Onkel hjelper.

Ikke akkurat overströmmende men hva kan man forvente? Han spiste et par smarties för han kastet dem opp, over hele meg, godt blandet med slim. Deretter sa han "jikti go jul" til mommo, robert og onkel för han befalte meg å dra hjem.

Som sagt så gjort.


I all den tid vi skal kjöre 150mil på juleferie er det litt begrensninger på hva vi får tatt med så mamma har forärt mennene i familien noen av julegavene deres på forskudd.

Grunnet plassmangelen fikk Sander sin skinn-lenestol för jul. Nå har han og storesöster like.

Og Stefan fikk julens viner. mamma trodde han ikke ville gidde å drasse dem med seg nordover men Stefan gidder! Herregud det er jo drikkendes vin...



I dag har jeg värt hjemme med prinsen. Vi har värt innom legen som kunne konstantere hovne mandler og röd hals men ingen bakterier så dette får bare gå sin gang. Vi har pakket, stövsugd, vasket og hentet medisiner til de små. Vi traff også Beste i byen for et lite julegaveråd men ellers har vi tatt det med ro.

Celine kom hjem i kveld og mens vi voksne frenetisk har ryddet og pakket har den minste gnällt på mamma og den störste spurt " hvor mange minutter er det til vi skal dra nå?" hvert tiende sekund. Slikt tärer en msule på temperamentet...

Sander trosset feberen og tok en pröverunde på skia sine för de gikk i bilen.

Sander blir ekstremt mammig når han er syk og har hatt pappa-fobi de siste dagene. Han har ropt "Vil ikke ha denne pappa" så fort denne närmer seg sin sönn og värt allment udregelig mot sin far.

Samtale på vei opp trappen mot sengen nå i kveld:

Mamma: sander skal vi finne en sutt eller har du sluttet med det?(ironisk)

Sander: sandej haj slutta.

Samtale på sengekanten etter at gutten har drukket melken sin:

Sander: Få sutten?

Mamma. Hadde ikke du sluttet med sutt da?
Sander. Nei!

Mamma: Da får jeg gå å finne en da.

Sander: Tjoj ikke det!

Også snudde han ryggen til og sovnet.

Det var ikke mye til sutteslutts bråk...

glad jul, hellig jul og littegranne slitsom jul...

Mandagen startet med gråtende Sander. Det skulle väre Lucia-tog på barnehagen og dit ville han ikke! Vi dro alikevel, selvfölgelig, og det ble ikke bedre på plass. Sander beskuet prosesjonen gråtende, fra mammas arm. Helt i stil med hva hans söster gjorde i samme alder. festlig igrunn. Gråtende på mammas arm. Selv ikke det å leke med lys lokket smilet fram.

Meeen, når bollene og saften kom fram var det gutt som kunne takke mamma for lånet av arm og springe til bords for egen maskin.



På tirsdag stod vi opp til et vinterhvit Halden kl 05 etter en forferdelig natt. Sander hadde krupp hele natten og alle krupp-medisinene hadde gått ut på dato så natten ble tilbragt under åpent vindu. Men la oss fokusere på det trivelige: 2 minus ute og snöflak i luften. ahhh...det lukter jul. Og etter en telefon til legen hadde vi medisiner i hus også! Vi hadde en stille morgen og når Sander var levert på bhg dro jeg på julehandel. Etter noen timer i overfyllte, utplukkede butikker var nervene frynset og kortet luktet svidd men julegavene var i boks.

Jeg var også så heldig å få snike til meg en bit veldedighet. mamma har de siste årene handlet inn mat og julegaver til en ukjent familie som trenger en håndsrekning. dette synes jeg er så fint. Det er flott å gi av sin overflod og julen flott for noen som kanskje ikke har de samme mulighetene som en selv. Desverre er jeg som student, småbarnsmor og eier av nytt hus ikke helt i stand til å avse de pengene men da min mor sliter med tid til å handle delte vi det opp slik at jeg bruker av min tid og hun av sine penger. Så får vi begge gitt noe.

Kvelden ble en innspröytning av juleglede. Musikk/Dans/Drama linja hade julekonsert i flotte Immanuels kirke. Da Jonas skulle synge var jeg selvfölgelig der.
Jonas var, som alltid, fantastisk flink og imponerte stort! Men det var ikke bare han som gjorde en fremdragende forestilling. Det var en flott fremföring av Pie Jesu som også fikk hårene til å reise seg på meg. Det gledet meg også å se Sarahs Lillebror på scenen, han jeg husker som en söt, liten tass var nå blitt stor og langt fra hva man vil kalle for en tass. Flink var han også.

Derfra dro jeg til pappa som skulle hjelpe meg med å forvirkelige min hemmelige juleplan... Jeg sier ikke mer enda. Må vente til jul!

Slik så spisestue bordet mitt ut igår.


I dag har dagen blitt borte i maset: Vi startet med å levere bilen på dekk-firma for å få nye dekk som skal tåle 300mil på vinter veier. Kjedelig og dyrt.

Derfra dro jeg på jobb til en trivelig lunsj med fine kollegaer. de hadde kjöpt gratulere-med-eksamen blomster til meg og Trine hadde med gave. Kjempe hyggelig!

Så bar det til Tess for en rask prat og bytte gaver.

För bilen skulle hentes, mat skulle handles og sander skulle plukkes opp i bhg.

Hjemme ble det middag, baking av kake til kveldens begivenhet og besök av Elisabeth med entourage för celines juleavsluttning på skolen.

Celine, mormor og Sander er klare for fest og morro. Noen mer klare enn andre, Sander bare gjespet og ville hjem....

Min urolige 6 åring stod som et tent lys hele forestillingen og sang så pent med henden på ryggen. Hun lignet mer en engel enn den jenta jeg tidvis lurer på om har adhd.

Mamma er sååå stollt av den store, flinke jenta mi!

Celine og kari er veldig glade i hverandre men går helt bananas når de er sammen. de er höylytt glade, veeldig sinte og ler så de rister. de er söte og mye av allt.

Her rullet de rundt oppepå hverandre på gulvet mens de sloss om klassebamsen.

dette fortsatte under juletreet...

og jeg tror kampen var mer spennende enn selve målet.

Söte unger!

celines andre "bestevenn" i klassen, Eline fikk jeg faktisk ikke på bilde idag, men de er et festlig trio som jeg gleder meg til å fölge.



Og hva drev så den trötte lillebror med?

Han beskuet dette vidunderet med store öyne....

...tok seg en strekk på scena...

...för han sovna på armen min under juletregangen.

Lille hjertet mitt.





Nå er jeg trött, sliten og stresset. Skal jobbe de to neste dagene, huset ser bombet ut og Sander er dårlig og vi drar på lördagsmorgenen. Hjelp!

Guiness book of god mat

Lördag er min faste blogg-hvile-dag så det blir alltid to-dagers blogg på söndag. Lördagen ble brukt på handletur for mann og barn, og med hodet i skure-bötta for meg. De var på systemet og handlet årets viktigste julegave- den til meg, selvfölgelig mens jeg fikk 4 timer til å uforstyrret rydde og vakse huset. Deilig!

Min gevinst i jule-lotteriet, gips trykk av elsa amundsen, har også kommet opp på veggen.

Elisabeth og Janne var ventet på kvelden. Janne skulle nok en gang berike våre stakarslige små liv med sin kokkekunst og jeg hadde bestemt at dagen skulle fungere som julebord. jeg har et vell av kjoler som aldri ble brukt og dette var dagen, trodde jeg,men etter å ha prövd halvparten og insett at eksamens-kiloene hadde gjort at alle satt dårlig ble det jeans. Og lite står like bra til et surt tryne som det. Jeg hater å gå opp... Uanset, De kom rett för vi skulle hive ungene i seng, trodde vi. Sander ville det anderledes. Når vi skulle gå opp med dem klöp han sin storesöster og nektet å si unnskyld. Jeg er ikke den som gir meg men jeg måtte vente...Etter 30 minutters höylytt kamp ga han endelig opp og mumlet "unsyl" til storesöster. Det dugde, barna ble lagt og vi kunne sette oss på kjökkenet og se mesteren jobbe og bare glede oss.
Kokken jobber

Og Stefan....

...Elisabeth og jeg drakk vin og sladret.

Vi fikk hummer med jordskokks pure til forrett
og Lam og ratatouille til hovedrett
Yummi!

Nok et nydelig måltid inntatt med disse fine folka.

<3<3<3

Den som er for tjukk til alle de fine kjolene sine og den lange, blonde, velkledde vennen...

Kl tolv duppet Stefan av i stolen og gjestene takket for seg. Vi gikk og la oss, Stefan sovnet og jeg ble liggende å vri meg til nesten fire. Höy på sider, svart brus, god mat og godt selskap.

Selvfölgelig valgte Sander å sove hele natten i egen seng akkurat denne natten.

Men det klager jeg egentlig ikke over..

I formiddag har Celine hatt besök og dagen har bare sklidd forbi. Jeg serverte dem pannekaker til lunsj og det er en takknemlig gest. De spiste 4 stk hver. Imponerende.

Her er vi klare til å feire bestefar som fyller år i morgen. Vi pakket med oss lussekatter og ostekake fra igår og dro på fest.

Beste med sine 2 barnebarn. De er ikke mange i antall men de kan alikevel få en voksen mann til å gråte om fred når de setter alle kluter til. idag var de så eksemplariske man får dem så få, om noen, tårer ble fellt.

Celine fotografere sin beste...

..og Lena.

Og her sitter familiens menn og prater fiske.

det var en hyggelig ettermiddag med masse gode kaker og pappa önskes en god dag i morgen!

Sötisene kastet noen blikk på barnetv för det bar i seng. Idag var det et program om kloakk (bäsjens vei fra rompe til jorde) og dette fenget dem begge. Sjarmerende.




Jeg leste for celine og i dag som igår fallt valget på Guiness book of records. Den makabre lille jenta og hennes like makabre mor har kost seg med å lese om verdens lengste finger negler, verdens mest tatoverte pensjonist og verdens störste hals-mandler. Blant annet.

Det er byssanlull det...

Desemberdagene sklir jevnt og trutt forbi

I går var vi slitne alle mann. Sander gråt fra jeg hentet han på bhg til han sovnet mitt i mais-spisingen kl 17: Han sovnet med hånden i "grip" og munnen full av mais. Stakars liten, han sover så altfor lite....

På grunn av denne 10 minuttern tok det nok en gang en time og legge han på kvelden så å fortsette med formiddagshvil kjennes utenkelig.

Celine jobbet hardt med leksene sine igår og ville ikke ha hjelp. Når jeg til slutt skulle inspisere hadde hun skrevet engelsk:

Hva heter julenisse på engelsk?: SÄNTÄ

Hva er god jul på engelsk?: MÄRI KRISMS

Jeg slutter aldri og la meg glede av disse söte skrive"feilene". ( Hvem er jeg til å si at det er feil!?)

Når jeg kom ned trappaen etter å ha lagt ungene satt Elisabeth i stuen og vi hadde en hyggelig skravlekveld med julegodt og kvinnelig ondskap. God kombinasjon.

Jeg elsker julekalender. Selv om jeg ikke har min egen. morgenene er så mye mer harmoniske når ungene har det å glede seg over:

Morgentrötte men smilende kl 0650.

I kveld var det samlepröve för ballet-oppvisningene i januar. Celine skal väre med å danse på Det Norske Blåseensembles nyttårskonsert. Celine elsker virkelig balleten og når man tenker på hvor aktiv og urolig hun er så er det ganske merkelig. Men absolutt gledelig. Det er få ting jeg liker så godt som å bli positivt overrasket!
Klar til å dra på trening.

Vel framme på danseskolen tråkket hun feil överst i trappa ned til dansesalen og rakk å ta 2 kullerbyter ned stentrappa för hun avsluttet med å smelle hodet i veggen og deretter ligge stille i bunnen. Det så virkelig jä*#"ig ut. Og jeg er ikke lettskremt når det kommer til at hun slår seg. Hun fikk verdens bule i hodet og så blek ut men ville pröve å gå inn og väre med på treningen. Når vi slapp inn en time senere hadde hun prövd seg förste repitisjonen men siden ikke orket og bare ligget på gulvet. Hun ville ikke engang se idolfinalen med meg i kveld for hun orket ikke tv. Ville bare gå og legge seg med noe kaldt på panna. Arme stakar. Hun har virkelig fått seg en smell. Har allerede värt inne og vekket henne en gang for å se at alt går bra altså!

Nå venter det Senkveld eller anne tv-underholdning i sengen.
God natt, fint folk!

Og julestemningen fester klörne

Gårsdagens bloggtörke skyldtes en kombinasjon av Greys Anatomy på tv og skrikende Sander. Jeg sprang som en jojo mellom tv og Sanders rom og blogging kom helt i siste rekke. (Jeg antar at det ikke var noen som var fra seg av savn men der er nå iallefall årsaken.)

Ellers har mandag og tirsdags formiddagene gått med til å henge med Silje. Vi har pusset opp litt gang og hatt det veldig trivelig.

Her sees för: og etter:
Heldigvis hadde Silje jobbet sent på kvelden også for tiden flyr i lystig lag og mellom levering og henting av unger er det kun så mange timer.


Igår kveld hadde Celine avsluttning på balletèn med forestilling. Dette hadde jeg gledet meg til. Og det virket som om Sander synes det var helt unödvendig. Det begynte ikke för 18 og da var han alt så trött at det var en kamp å få han med ut av huset. Så ble vi stående i en liten overfull gang og vente i 25min för showet startet. Når vi endelig slapp inn var både han og jeg svimferdige. Puh...stå rett opp og ned i folke-trengsel med en sutrende og vriglende to-åring på armen er en prövelse for både tålmodighet og ballanse.
Forestillingen gikk veldig fint og de var så flinke. Sander ble mutet med rosiner og oppförte seg derfor eksemplarisk. Når det ble önsket takk for idag og God jul ropte Sander "tusen, tusen takk!" og fölte vel at han hadde gjort sitt.
Celines pappa kom og gjorde ting litt lettere da han kunne hjelpe Celine med props etc, for på sene kvelden trenger man minst et menneske full tid på Sander. Det er noe av det jeg synes er värst med Stefans skift-jobb, å alltid måtte gjöre slikt alene. Og to unger kan kjennes som ganske mange ved slike anledninger.

Idag skulle Sander ha julebord på bhg og var standsmessig dressa opp. Det eneste som plager meg er det altfor korte slipset. Få ting er styggere enn for korte slips. Men det er ikke vår skyld for str var 3 år og han er visserligen bare 2... Ikke har han veldig lang overkropp heller.

jeg har värt på skolen til Celine idag og kost meg med juleverksted sammen med henne og klassekameratene. Hösten har värt så travel så jeg föler at jeg har värt altfor lite engasjert i det som skjer der så nå var det göy å få väre med.

Her syr Celine og Eline.

Kjempe flinke var de. Og det er så göy å se kontrastene. Eline satt konsentrert og nöyaktig mens Celine kastet om seg med sting. Ferdige ble de begge to og det er det vi fokuserer mest på hjemme om dagen. Fullföre, fullföre, fullföre. Ikke lett for en rastlös jente som lsiter med å konsentrere seg.

Celine og Kari perler.

Celine med sin ferdige, egenproduserte hjerte-pute.




Og hvor var pappaen i familien vår?

På fisketur selvfölgelig.

Idag var en god, om enn kald dag, og han kom hjem med både smil og fisk:

Og grenselöst ekle, slimete hender. Yuck!

Elisabeth og Thea joinet oss til middag og etterpå ble det teater-forestilling av de to små-jentene og masse bak med julemusikk, glögg og smaking. Mmm:

Kromkaker

og pepperkaker.

Hadde egentlig også laget deig til hvite kakemenn men jeg hadde värt for snål med smöret så deigen ble dårlig.

Og når kakene var bakt og kjökkenet så slik ut hade bakerene forlatt åstedet og mödrene måtte rydde og vaske, som seg hör og bör igrunn.

Og her, foran tvèn fant vi de slitne bakerene.

Og celine hadde forfattet dette brevet til sin eldste venn:

Vi er bestevener får live

får live jäi är bestevener

elsker tea marie åg celine

är min bes <3 samen me tea



Ganske sött synes jeg!

Fra det ene til det andre...

I dag har jeg flydd rundt som ei ör höne. Dagen startet med levering av 1 stk skrikende sönn på barnehagen för jeg dro til favvo-kiro Ann-Christin. Der var jeg den heldige (?) mottaker av press og knekk på de vondeste steder og fikk i tillegg betale for smerten. Hva man ikke gjör for mulighetene til å bli bedre...

Derfra bar det Silje for å male. Vi skulle male en hall og en gang og det fikk vi gjort. Med betennt skulder/arm og nyknekt nakke var det kanskje ikke den beste sysselen å ta seg til men det var godt for sjelen. Vi pratet og hygget oss etter beste evne mens vi forsökte å dekke knall-röde vegger med hvit maling uten å kline for mye. Vi er rimelig klönete begge to så målet var; mer maling på veggene enn gulvet og oss selv. Og det klarte vi faktisk.

Når siste bit var malt kastet jeg fra meg penselen og sprang til bilen. To unger skulle hentes på forskjellige steder og jeg måtte kjöre gjennom byen og rekke Stefans middag på 14min. Det gikk ikke! Celine fant jeg etter ti min lesting badet i en gjörme dam og det var ikke bare bare å få med henne, all gjörmen og alt utstyr. Så bar det til bhg for å hente knöttet og han satt dekket i mel og bakte. Det var to klinete unger og en hesblesende mor som kom hjem til middag 20 min for sent. Vi kastet innpå noen tygger för vi måtte kjöre Stefan på jobb.

En snartur innom Plantasjen for litt mer jule-stäsj för det ble lekser på frökna. Hun har blitt sååå flink til å lese nå. Artig! Vi var vel hjemme i flere minutter för vi måtte dra på ballet-skolen til Celines general-pröve. Sander skrek i protest når vi begynte å kle på oss (Han var sliten å ville väre hjemme) og det fortsatte han med til general-pröven var over, vi hadde handlet bröd og melk og hadde kommet oss hjem. Heldigvis hadde de noe å glede seg over for Sanders farmor hadde sendt gaver til dem i posten så da fikk vi avledet litt i sorgen. Takk, snille Maja!

Vi avsluttet kvelden med mat-nekt, gnäll og grin för det var tid for sengen.

Ahh...nok en deilig dag over;)

Bytte-mandager er altid tunge dager. Celine kommer hjem som enebarn og har vanskelig for å omstille seg familielivet. Hun deler ikke noe med lillebror og prater höyt å mye så all fokus skal ligge på henne. Sander hae da gledet seg til å få hjem storesöster i flere dager og husker den han lekte med för hun dro og får hjem store-söster from hell og da blir han kranglete også. Heldigvis er freden gjeninsatt allerede på tirsdag, nå til dags, og harmonien kan nytes. Skjönner at de har vanskelig for å omstille seg, synes det er vanskelig selv!

Årets förste nissetraume, og gavedryss fra mor:)

På fredagskvelden, mens vi lekte med Sander, ringte det på dören og der stod Tess med en blomst og hyggelig kort i anledning av avklart eksamen. det var kjempe hyggelig! Er så sjeldent man får overraskende besök og i tillegg med en slik oppmerksomhet.

Tusen takk, Tess!

På lördag morgen forsvant Stefan til havs mens jeg tok med meg lillegutt på by-tur for å treffe Silje og Julia. Ungene fikk hver sin film, Sander fikk seg Lucia lys til sin Lucia-debut og så ble det vaffel på Cafeen. Julia var ikke helt i slaget, stakars, så hun forsökte på höylytt bebisk å uttrykke at hun ville hjem. Etter en time hadde ikke Silje annet valg enn å lystre.
Julia kjörer rundt på Sander


Så vi dro til mormor for å levere tilbake bilen, höre om turen deres(de har värt i London) og motta gaver, viste det seg:)

Sander fikk en tax-free ryggsekk med godteri og denne teddy-fora jakka. Cool synes jeg. Gap er ikke verdens mest fancy butikk men klärne derfra er varme, fine og praktiske og tåler en million vask. Slikt liker en småbarnsmor!

Og jeg fikk dette i eksamens presang:

Mango strikket kjole, ekta D&G belte (antageligvis det dyreste som bor i skapet mitt...) og en kjempe fin skjorte, topp og college jakke.

Mamma vet hvordan man lärer dötre verdien av studier;)

Og hun er utrolig flink til å kjöpe klär til meg, hun treffer faktisk oftere enn hva jeg gjör selv. Imponerende! Forövrig så var det ikke ment at alt dette skulle väre eksamens presang men hun spurte meg om jeg ville ha noen av julegavene mine i forkant og da svarte jeg "Nei, man får så lite gaver som voksen at jeg sparer de gjerne til jul" hvorpå hun sa at hun ikkeklarte å vente med å gi dem bort så hun fikk helle kjöpe fler för jul. Touchè;)

Jeg er heldig!

Stefan var også heldig. Etter å ha tilbrakt flere uker i vann til livet i minus grader og sludd fikk han endelig en verdig fisk. Du kan tro han var stollt og glad!

Duktig gubbe!

Men vi fölte oss fortsatt ikke klare for å dra hjem så det ble besök hos mimmi og Atti også. Der ble det vartet opp med kaffe og kanelboller og hyggelig prat.

Sander ser i album med mimmi(oldemor)

Og Atti beskuer dem.

Det er så hyggelig å komme dit. Der er alt som det alltid har värt. Det er stille, rolig, varmt og hyggelig. Og alltid rom for barn. Det varmer mitt hjerte å se mine unger sitte slik på mimmi`s fang som jeg brukte å gjöre en gang i tiden. det er noe vakkert og trygt med det familiäre og disse to er alltid velmenende og har alltid tid.

Vi er glad i dere!

Og der mottok jeg også eksamens gave, Anders hadde kjöpt bok til meg (og de bruker å väre bra). Takk!





Så hentet vi gevinste fra SOS barneby lotteriet jeg vant på:

Et gips trykk av Elsa Amundsen(?)

....för vi dro hjem og tok lördags kveld. Stefan laget rådyrstek og potet/selleri pure og han så på trashy tv-program mens jeg leste ut min nye Marian Keyes bok. Hun står altid til forventningene.






Og idag var det söndag og da er det tur. Som seg hör og bör. Höyås hytta lokket med nisse og det var alt vi trengte. Sander var trött og sur og totalt uimponert av oppstyret. Når nissen kom med en forvokst alv med trekkspill og oppfordret barna til sang skrek Sander ut i skrekk "Bort med tjekkspill! Vil ikke dette! Bort med gubben!" av fulle lungers kraft så som en elskende mor jeg er så fikset jeg raskt godtepose ( for å pröve å vende trekkspill-traumet til nisse-morro) för vi römte inn på hytta igjen.

Mormor hjelper Sander med åpne nammen fra nissen og gjör sitt beste for å bringe julens mysterie inn i hans lille hjerte.

"Mamma smake?" Selvfölgelig det er jo sjokolade!

Og Sander ble en glad gutt når bare trekkspillet var borte. Blir nok rave på den gutten....

I bilen på vei hjem kjente han dagens strabaser på kroppen og sovnet.

Og våknet ikke på tross av bäring inn i huset med alt det innebärer av skrammel og nesten-snubbling så han fikk fortsette hvilen på lekerommet.








i ettermiddag kom Silje og Julia forbi igjen og hjalp oss å bli av med restene av middagen vår. Ungene lekte, med litt hjelp av Stefan, og vi småpratet bort de kjedelige timene på ettermiddagen för leggetid når alle er trötte.

Og Stefan leker...

Til det blir tid for barnetv.





Jeg sörger litt over at vi ikke kan ha juletre her i heimen, det er min desiderte favoritt-syssel på hele året- å pynte juletreet, så idag pyntet jeg gelendret i trappa vår. Skal vise fram den amerikanske herligheten så fort jeg får tak i et adapter så skiten lyser. Da blir det jul i stua!