tisdag 9 februari 2010
En hard lekse.
söndag 7 februari 2010
Hipp Hurra for Stefan!
Så var det hockey match i stua, det er nemlig lov i dette hockey hjemmet.
Både voksne og barn koste seg såpass at det som skulle väre en fika ved halv tre endte med at vi var hjemme kl 22.
Linus og Sander med store smil kl 21.
I dag var vi tidlig på`n. Sander skrek i natt og måtte etter 5 netter i egen seng få tilbringe noen timer i vår igjen i natt. Og etter en våken-natt sov vi godt på morgenen...dvs fram til Celine rev opp dören og vekket oss alle kl halv åtte. Trötte og sure stod vi opp og serverte smörgås tårta til bursdagsbarnet.
onsdag 3 februari 2010
Fridag etter sovenatt.
Sander var aller mest stollt av sin nye ski-medalje.
I ettermiddag har vi värt på Nordby for å handle inn litt mat og kvelden har värt fordrevet på ballett trening.
Men innimellom fikk Celine tid til å pröve noen av klärne hun fikk i bursdagsgaver:
1 jeansdress fra Name-it2 Cardigan og bukse fra Zara
3 fleece jakke fra Bergans
4 Gore-tex snowjogs (?) fra Adidas
Lin-skjorte og jeans fra Zara.
Nå er det natten her i huset. Ungene sover sin skjönnhetssövn i sine senger og jeg håper det er en status som vil holde natten igjennom.
I morgen er en ny jobb dag der barna skal leveres tidlig og morgenen antageligvis lukter smått av stress.
God natt!
måndag 1 februari 2010
I dag var det mandag ja...
I dag ble det også fest for i går kveld kom Mormor hjem fra ferie og hun var etterlengtet. Og hun kom bärende med mengder med gaver.
Nå ligger Celine og sover og hun er mye bedre en tidligere i dag. Jeg går vel inn og ser til henne noen ganger i natt men jeg antar at faren er over nå etter så mange timer. Men det blir en stille-liggende dag på henne i morgen og. Og for frk.Lopper i Blod er det en utfordring!
Her sees en serie med Celine portretter som jeg har lekt litt med. Der litt er nökkelordet, jeg er ikke spesielt data-kyndig.
lördag 30 januari 2010
Andre og siste fest.
Hipp hipp hurra!
Etter endt selskap dro Stefan og Onkel til mommo og Roberts hus for å rydde i siste rest av Sindres saker för huseierene kommer hjem i morgen. De fikk tatt alt og det gledet meg og det kommer til å gjöre min mor overlykkelig. Antar at min bror også innså at det lönner seg å rydde for innimellom alt rotet i rommet han flyttet ut av for over et år siden fant han en konvolut med 3000 kr i. Det er en gledelig forglemmelse. men for et surrehue du er , elskede bror;)
Nå skal jeg se på förste episode av Sopranos. Gleder meg villt og hemningslöst da dette er min favoritt serie. Vi startet å se dem når Sander var 3 dager gammel og så da i strekk de förste ukene av livet hans. Snakk om å få mafioso-settet inn med morsmelka. Men da mine förste dager som mamma er forbundet med angst og migrene kan jeg si jeg ikke husker mye av förste eller andre sesong så dette blir göy. Aldri så galt at ikke det er godt for noe!
fredag 29 januari 2010
Lykken er å bli 7 år.
og det tok ikke mange minuttene för skjorta hang på utsiden, håret på halv tolv og strömpebuksa var mer svart enn hvit, men hva gjör vel det når smilet er stort og lykken står i taket?
...bowling. Kula var tung og veien fram til kjeglene lang men kamp viljen var stor og jammen fallt ikke en og annen kjegle og.
Eline, Kari og Celine som har fulgt hverandre siden barnehagen.
Dette har värt en kjempe suksess! jeg syntes egentlig det var litt trist å ha bursdagen borte og var redd det skulle bli upersonlig. Bursdag skal väre skakk-kjörte sjokoladekaker og hjemmebakte boller, bro bro brille og ta din ring og la den vandre, men når det ikke faller hedersgjesten i smak må jeg si at dette var et flott alternativ! leklederen hadde fullstendig koll på ungene og de ble aktivisert hele tiden. Alle hadde noe som de var bra på og latteren hang löst. Det var nok vår mest vellykkete bursdag.
Celine fikk masse fine gaver, som vi desverre aldri rakk og pakke opp på stedet så det ble kveldskosen her hjemme. Tusen takk for alle flotte gaver, og så kreative alle har värt. det var boxer-shorts, hårpynt, böker, spill, klär og leker. Jenta sover nå sin skjönneste sövn og er så glad og takknemlig!
Det så ikke helt sån ut halvveis i bursdagen forövrig for da tror jeg inntrykkene ble for mange og Celine gikk ut av sitt gode skinn. Plutselig satt hun der og gråt og gnällte for hun ville åpne pakkene sine nå, jeg forklarte gang på gang at det var masse program og vi fikk ta det etterpå og når hun da fortsatte og sutre brast det litt for meg og jeg klarte å si " Celine, nå oppförer du deg som en bortskjemt dritt-unge. Det står 16 barn og en voksen og venter på deg for å ha det göy og du sitter her og sutrer." Og hva skjedde så? Jo hun ropte ut "Min egen mamma sier at jeg er en dritt unge! Buhuuu!" Så var detbare å ta årene fatt og padle det hele i land... "mamma sa ikke at du var en drittunge, elskling. Jeg sa at du oppförte deg som en når du sutret så fält i ditt eget selskap... Kan vi ikke bare gå og ha det hyggelig osv osv osv..." Noen ganger kunne jeg fint hatt litt mer tålmodighet.
Men jeg har unnskyldt meg i kveld og hun har unnskyldt seg for at hun oppförte seg dårlig og ordenen er tilbake i rekkene.
Kvelden ble brukt til å sette i gang med å bake til i morgen ( da blir det nytt selskap)for så å finne ut at vispen min er ödelagt, ned til Lena for å låne hennes, väre så heldig å få med hjemmelagde vårruller hjem, spise dem og bake to smörgås tårtor. Dette er en så praktisk ting å servere i selskaper for det kan gjöres klart på forhånd, trenger ingen varming og de fleste liker det. Untatt meg men det er like greit for når kakene var ferdig skulle jeg for morroskyld telle hvor mange kalorier de inneholdt, jeg ga meg når jeg runda 10 000.. Ikke veldig sundt altså.
Jeg må bare få med at jeg i dag har skrevet kontrakt på jobben og jeg er så fornöyd for jeg fikk både lönnen og betingelsene jeg ville. Deilig!
Nå skal ta min utslitte kropp og gå til sengs. der skal jeg tenke tilbake på de 7 årene som er gått siden Celine ble födt og kose meg med minner og iaktagelser av Storegull. Hun er en sammensatt person som er fysisk sterk, og frykteslös når det kommer til fysiske utfordringer. Samtidig er hun veldig sår som person og blir uendelig trist av tilrettesettelse og fölelsen av å ikke väre bra nok. Hun er helt uinterresert av babyer, dukker o.l og eier ikke "morsinstinkt" men hun kunne gitt livet sitt for selv en liten hamster. Hun liker full fart og klassisk ballett. Hun er både egosentrisk og full ab kjärlighet. Hun elsker alle mennesker og er veldig fysisk. Hun kunne koset dagen lang. Hun er ukonsentrert, litt sutrete og veldig blid og utadvendt og veldig lik meg som barn.
Men mest av alt er hun min fine, store Celine som jeg er så stolt av og glad i!
Gratulere med dagen, gullet mitt!
torsdag 28 januari 2010
Blogging in the name of...Lalalalala
Vi spiste pizza og kaker, ungene lekte og allt var bare fryd og gammen. Mest av alt koste vi med å kunne proppe våre kropper fulle av unyttigheter framfor pappa og Lena som var på noen form for Detox og kun drakk vann. Er det ikke forunderlig at maten smaker så mye bedre bare fordi man får noe ikke andre får? Rester av barndommens egoisme..
Og vi fikk til og med gleden av å se Jonas. En av följdene av å bli "stor-gutt" er at man sjeldent har tid til familie-samlinger og nå er det lenge siden vi har sett han uten en scene.
På söndag gledet jeg familien min med blåbärs pannekaker til frokost slik at vi skulle ha masse energi til akedagen vår...
Det skulle vise seg å trenges.. Akebakken på Venås er bratt som fy og mange akere har gjort bakken isete og kulete. Sånt er skummelt når man har en kamikaze unge. Celine er frykteslös og elsker fart. En dårlig kombinasjon skulle det vise seg..
Etter et par runder kjörte hun over en kul, gjorde et kjempe hopp og landa på armen.
Brukket, trodde jeg, og det ble og slippe av Stefan og Sander hjemme og reise på sykehuset. Og legevakta i Halden sendte oss på skade pol. i Fredrikstad og der kunne det heldigvis konstanteres at det ikke var brudd. Celine har en ekstremt höy smerte terskel og det gjör at det er vanskelig å vite hvor galt det egentlig er.
Det er bare et år siden hun brakk den sist og på tross av at armen da var blå, hoven og brukket på 3 steder sa hun ikke stort mer en et lite au nå og da. Men det kjentes ut som noe jeg gjerne velger bort.
Mandag leverte vi ungene til skole og barnehage og dro til mamma og Roberts hus. De er på Teneriffe nå og vi ville overraske dem med å gjöre om Sindres gamle rom til et barnebarns rom. Stefan og jeg har det alltid veldig hyggelig når vi holder på med den slags så det var en ren win-win situasjon.
Av respekt for min vesle bror tok jeg inge "för" bilder. Men jeg kan si så mye som at jeg aldri har sett et jävligere rom. det er et år siden han flyttet ut og rotet var overdövende, det var skittent og i dårlig stand etter noen års hard bruk og veggenes gule og mörke blå farge hadde begynt å skalle av. Men når mamma og Robert kommer hjem på söndag mötes de av dette:
Her får de det godt når de er på besök.
Ellers hadde jeg syklubb på mandag og gruet meg til å få huset fullt av yndige små bebiser og gravide mager i redsel for å bli smittet. Både bebiser og mager var söte men lysten meldte seg, til min store glede, ikke. Nå har ting akkurat lösnet, sån praktisk, her og det er ikke helt tiden for å impulsivt kaste seg på det toget. Og det er jeg nok typen til å gjöre...
Tirsdagen meldte om 26 januar og i min familie er det en litt mörk dag. Det var döds-dagen til min kjäre store-söster Beate. selv om det nå begynner å bli noen år siden husker jeg dagen som om det var igår. Hvert minutt er brent fast i meg og hver gang jeg ser på klokken, merker lyset endre seg eller kjenner vinden rive så settes jeg veldig tilbake... Men en dag er ikke så lang og jeg hadde adspredelse i form av oppussing på dagen og årets förste ballett time på kvelden så onsdagen kom raskt og med den lysere tanker. Og en veldig stiv kropp. Jeg kan ikke forklare hvor bra trening den balletten er...
Og jeg ville nödig väre dårligere så jeg tenkte jeg skulle male et bilde som kunne henge på en av de tomme veggene i barnebarns rommet. Tanken var kanskje god men det er ikke så ofte jeg holder i en malerpensel eller tenker disposisjon av flate så resultatet ble det så som så med.
Nå er det kun 2 timer til Celines 7 års dag. tenk at hun har blitt så stor... Er det virkelig 7 år siden jeg lå der og tittet ned på min store mage og tellte ned til vi skulle mötes? Om 8 timer er jeg mamma, om 6.5 time er jeg noens mamma... Jeg hadde selvbestemt keisersnitt og visste akkurat når hun skulle komme. Og jeg kan fortelle at det ikke ble mye sövn den natta. 22 år gammel og usikker på hva framtiden ville bringe. Lite hadde jeg og engste meg for. Det var jo verdens flotteste, söteste, morsomste og godeste Celine som kom til meg

